Jeg er forelsket! Forelsket på ny i verdens fineste sport. Forelsket i systematikken, utformingen og alle mestringsoppgavene.
Om det er slutt? Tja.. Mitt forrige forhold fungerte ikke optimalt. Vi hadde våre gode perioder, men det krevde for mye. Det var alltid jeg som måtte tilpasse meg, og for at det skulle fungere optimalt måtte jeg ofre mye, kanskje mer enn jeg ønsket samtidig som jeg ikke fikk utviklet mitt potensiale, vise mine styrker og gjøre det jeg ville.
Det skal koste, det er ikke gratis, og hadde det vært enkelt hadde alle gjort det. Jeg er klar over det, og jeg ser ikke på mitt nye forhold som noe mindre jobb enn det forrige. Men kanskje jeg denne gangen skal få vist det jeg er best på, få vist det jeg verdsetter mest.
Vi tar et steg tilbake. It’s been a while.. og det ikke uten grunn. Jeg har faktisk vært uten sykkel lang tid, men føler nå jeg kan være klar for å komme i gang igjen. Jeg har vært borte av mange grunner, men kort oppsummert så er vel pausen et resultat av at jeg begynner å bli voksen og livet får andre vendinger. Jeg er ferdig med lærerstudiene og er nå i full jobb. Jeg har flyttet fra øst til vest og bosatt meg i Sandnes, nær familie, venner og jobb.
Det har vært godt med en periode fri, men for å være ærlig så melder det seg en liten identitetskrise hver lørdag/søndag kl 10. Hva gjør man egentlig på lørdager? De siste 8 årene har gått til enten konkurranser eller trening. Der er jo begrenset hvor mange ganger man kan lage nye systemer i boden og det å sove helt til man våkner er litt oppskrytt..
Men tilbake til innledningen. I fjor prøvde jeg meg på innendørs bane/velodrom for første gang. Det først som slo meg var det faktum at jeg må være totalt dust som ikke har prøvd dette før. Men jeg liker å tro at det er en tid for alt, og kanskje det nå er tid for en ny epoke.
Nylig var jeg å syklet NM i Polen. NM? I Polen? sier kanskje du.. men ja. For vi har ingen innendørs velodrom i Norge.(Selv om det nå ser ut til at det kan komme en på Sola!!! i 2016) NM blir derfor arrangert utenfor Warszawa i Polen slik at vi skal få konkurrere på ordentlige forhold. I år endte det med et sølv og to bronse. Noe jeg er meget fornøyd med sett i forhold til mye sykdom i desember og ca 5-10(!!) sykkelturer siden sommeren. Da jeg var der nede var det nesten som om jeg var flau over at jeg i det hele tatt stilte opp grunnet manglende form, men den som intet våger intet vinner. Derfor, etter litt press fra arrangør, en meget generøs sponsor http://www.imap.no/ og en mengde venner og familie som oppfordret meg til å dra ned, pakket jeg sykkelen og dro avgårde.
Og jeg kom hjem med på æren og helsa i behold.
Jeg vil tilbake på sykkelen. Derfor skriver jeg det også her. For å legge litt press på meg selv, og for at du skal legge litt press på meg og ha litt forventninger til meg.
Nå i første omgang er det å få opp den generelle sykkelformen før jeg begynner spesifikt med trening til bane.
Stay tuned! Updates will come.
xo
..og om du nå sitter med mange spørsmål, så er det jo bare å spør! Jeg skal etterhvert orientere dere om hva disse «banegreiene» dreier seg om..
Livet på veien.. 