Qatar

Etter en lang reisedag i går er det godt å få litt rolig tid på hotellet. Den siste måneden har gått utrolig fort og det er helt uvirkelig at jeg skal sykle første konkurranse i morgen. Treningen har gått som planlagt hele januar. Gran Canaria var en høydare og det var godt å kjenne kroppen var i rute. Nå håper jeg bare at det jeg har følt på trening stemmer overens med hvordan jeg kommer til å sykle på løp.

I dag fikk jeg for første gang prove min nye (og utrolig lekre!!) Scott Foil ute på veien. Det føltes veldig bra, og var det ikke for at det var pedaler, så skulle jeg nesten trodd den gikk av seg selv. Den svarte absolutt til forventiningene (og kan ikke si jeg har blitt mindre kresen med årene akkurat :-P).

Og for å skryte litt av hvor utrolig flott det er her i Qatar, vil jeg sitere Sildakongen: «Lysakruneden e store som folkevogner..» Det sier vel sitt!

So long.. Gå i fred!

Juleintervaller

Året er snart over og vi nærmer oss januar med nye mål og nye muligheter. Allerede 1. februar starter sesongen. Da i qatar hvor vi skal forsvare lagets ære i ett 3 dagers etapperitt.

Det har vært en god treningsjul. Jon Øystein hadde gitt meg en relativt rolig desember grunnet eksamen og flytting, dermed har det vært harde intervaller og kvalitetsøkter med treneren hjemme på Klepp i romjula. 

I går løp vi intervaller opp Æråstoppen ved Postvegen i Klepp (for de lokalkjente). 8 ganger skulle vi opp, hvorav 4 med betonghelle i armene og 4 uten. Legger ved noen bilder, så trenger kanskje ikke si mer 🙂 Gjør godt hvertfall, og tror/håper de skal bringe meg nærmere toppen! 

Neste tur blir 7. januar. Da drar jeg 7 dager med Cecilie, Lise og en gjeng Sandnesgutter ned til Gran Canaria for å få litt timer på sykkelen før sesongen sykles i gang!

Neste innlegg blir om mål og nyttårsforsetter.

Har du satt deg mål for neste sesong? 

 

johanne

En sprø hverdag!

Jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg er helt og holdent hektet, ja nesten avhengig av den nye it –trenden på kjøkkenet. Du har kanskje catchet det allerede? Jeg er hektet på knekkebrød. Dagen er rett og slett ikke den samme uten.

Denne lysten etter det sprø og smakfulle kom i mai etter et trivelig besøk hos min eks-lagvenninne fra Team Alfa, Tina. Vi stod på kjøkkenet og lagde middag da hu plutselig stod med en kjøkkenbolle i armen full av ulike typer grovt mel, smakfulle frø, vann og litt salt. Jeg hadde på forhånd hørt om de gode knekkebrødene, men hadde vel aldri trodd det skulle være så enkelt å lage. Overbevisningen og starten på avhengigheten kom allikevel ikke denne kvelden. Den kom nemlig først morgenen etterpå da jeg fikk SMAKE dem til frokost. Litt skeive og sprø, dekket med litt smør og nøkkelost liggende på tallerken med nytraktet kaffe ved siden. Jeg tok en bit. Jeg var frelst!

Etter inspirasjon og oppskrift fra Tina ble det til at jeg måtte prøve ut dette hjemme. Familien hjemme på Klepp var også først litt skeptiske. Hva er galt med Wasa liksom? Er IKKE noe galt med Wasa, bare det at disse hjemmelagde MYE bedre! Min far har fått abonnement hos meg, så nå er tradisjonen blitt at jeg må lage en «doning» til han hver gang jeg er hjemme, eller han eller et av de øvrige familiemedlemmene er i Tigerstaden.

Men knekkebrødene har mer enn bare en sprø overflate og god smak. De er fulle av fiber, gode vitaminer og mineraler. Dessuten er det uten noen form for fett og konserveringsmiddel. Mine faste ingredienser er:

•         Solsikkefrø
•           Gresskarkjerner
•           Linfrø
•           Sesamfrø
•           Lettkokt havregryn
•           Kruskakli
•           Salt
•           Vann
•           Fiberhusk (Binder det hele sammen)
•            Noen bruker også litt honning for å gi knekkebrødene en litt søtere smak.

Jeg er litt dårlig på oppskrifter, men tenker at røren består av tilsammen 7 deler, hvorav 2 deler havregryn og 1 del av de andre ingrediensene, litt salt, litt fiberhusk (1ss). Til slutt tilfører jeg vann. Ta såpass mye vann at det blir en litt våt røre. Den skal svelle litt før den fordeles tynt på 2 stekebrett og stekes på 150 grader og varmluft i ovnen. Ta brettene ut etter 10 minutter og skjær knekkebrødene i ønsket str. Stek deretter i ca 40 min til. Kommer litt an på ovn.

Nyt!.. og bli hektet.

God fornøyelse

Stabilitet

Hei og takk for at du er innom bloggen min!

Min første sesong som profesjonell syklist for Team Hitec Products er forbi. Jeg har så mye jeg kunne sagt  skrevet om denne sesongen, men utfordrer meg selv til å beskrive den med 3 ord.

Utfordrende:
Det har først og fremt vært en utfordrende sesong. Forstå meg rett. Jeg mener det i positiv forstand. Jeg har blitt utfrodret på sykkelen i trenings og konkurranse situasjon. Eksempelvis Giro d’italia og team trening før Ronde van Vlanderen. Også av sykkelen har jeg blitt utfordret. For eksempel da jeg var hjemme fra KINA en dag før eksamen i stedet for 14 dager, og etter en  lenge etterlengtet helg på Klepp ikke vil dra, fordi man savner det trygge og stabile.

Spennende
Så har sesongen vært spennende. Spennende å sykle på et lag der kapteinen til stadighet kniver om plasseringer i toppen. Det er en ære å få sykle for Team Hitec Products. En gjeng utrolig bra damer og et velfungerende og stabilt støtteaparat.

Givende
Så har sesongen også vært givende. Av og til føles veien til toppen utrolig lang. Kanskje av og til alt for lang, men samtidig så er det en giv og en lyst til å bli en så bra syklist som mulig bare blitt sterkere i løpet av sesongen.

—

Så ble det kanskje litt mer enn tre ord. Men jeg er en jente med mye på hjertet, så håper det går bra for denne gang.

Tiden fremover er pakket av trening, en hjemme-eksamen og litt jobbing som vikar. Jeg jobber ikke mer enn at jeg har overskudd til å gjennomføre gode treninger. Fokuset fram til jul er stabilitet. Da i dobbel forstand. Jeg holder meg i Oslo for å slippe unødvendig fri på grunn av reisedager, og fokuset på styrketreningen er å bli sterkere «på midten». Jeg fikk nylig innføring i nye øvelse sammen med Ben Clarsen og Procycling. Bilder fra økta kan dere se i forrige innlegg, på FLickrstreaminga eller bare i Novemberutgaven av Procycling.

so long

johanne

Procycling

Procycling, a set on Flickr.

Stabilitetsøvelser for maksimal ytelse på sykkelen.

En god latter forlenger livet..

Jeg liker å le. Jeg har en tendens til å flire av det meste og er dårlig til å holde maska når jeg egentlig skal. Jeg er en tilhenger av humor og da jeg kom over en artikkel i IForm magasinet følte jeg det som min plikt å videreformidle dette gode budskap. Studier viser nemlig at det en god latter forlenger livet. Bare sjekk ut denne lista:

Dette skjer med kroppen når du ler:

• Du blir mindre stram rundt nakke og skuldre fordi du er mindre redd og urolig
• Fordøyelsen blir bedre og mer effektiv fordi det strømmer mer blod til de indre organene
• Lungekapasiteten øker som følge av høyt oksygeninnhold i blodet, og fordi magemusklene masserer lungene når du ler
• Blodtrykket og hvilepulsen blir lavere, og du skiller ut færre stresshormoner. Det sparer hjertet og reduserer risikoen for hjerte-karsykdommer.
• Det dannes flere antistoffer og andre stoffer som beskytter deg mot en rekke sykdommer. Du kommer deg også raskere når du har vært syk
• Du tåler mer smerte fordi du skiller ut mer endorfiner, kroppens eget smertestillende stoff
• Du får nærmere relasjoner med andre mennesker fordi dere har en sterkere følelse av samhørighet.

Dette skjer i hjernen:

• Du husker bedre, blir en bedre problemløser og lærer lettere nye ting.
• Du skiller ut færre stresshormoner, og sparer kroppen for mye stress
• Du har langt mindre risiko for å utvikle depresjon og tenke negative tanker
• Du får bedre oversikt og blir flinkere til å takle krissituasjoner
• Du føler deg bedre fordi hjernen frigir flere lysthormoner.
• Du er mer kreativ fordi du blir mer inspirert til å tenke nye tanker

Mange gode grunner til å se en morsom film, dra på stand-up eller aller helst, være sammen med gode venner!

Er du ekstra heldig, har du det kanskje sånn som meg og har gode treningskamerater så du ler mye på trening 😉

Livet på veien

Jeg kjenner litt på endring når det kommer til denne bloggen. Jeg får ikke helt til å skrive. Det kommer liksom ikke helt av seg selv det å skrive om konkurranser opp og ned og i mente. Jeg har derfor tenkt å endre navnet på bloggen min, for å se om det kan hjelpe på oppdateringene.

Ute på dagens trening (som til slutt endte på en spinningsykkel) kom jeg til å tenke på hvor mange timer jeg egentlig bruker ute på sykkelen, både i inn og utland. Rart, tenker kanskje du! «har du ikke tenkte på det før liksom?», og jo, det har jeg. Men dog. I dag fikk jeg litt den der bohemlivfølelsen (sammensatte ord skrives i ett på norsk, gjelder det her også?). Følelsen av et liv hvor man aldri får roet ned. stoppet opp og slappet av. Dette året har jeg ikke kunnet planlagt lenge i forveien fordi jeg er usikker på om jeg i det hele tatt er hjemme. Og hvor er egentlig hjemme? Klepp, Oslo eller kanskje Oudenaarde?

Så jeg endrer tittelen på bloggen. Livet på veien!

Jeg vil så klart skrive om syklinga, men også om en del annet. Det vil komme lister, gadget-tips, treningsmote/etikette og ikke minst store og små problemer som dukker opp..

Gled deg!

Når motgang blir medgang..

Jeg er tilbake i Belgia, og beina føles bedre enn på lenge. Jeg har kommet meg gjennom Giroen og er klar for nye utfordringer.

Å komme seg gjennom de ti harde dagene i Italia var for meg en seier i seg selv. Da jeg fikk starte den tredje dagen etter fallet på den andre etappen, bestemte jeg meg for at hver dag skulle være en bonus om jeg kom meg gjennom. Nå skal det sies at tidslimiten har vært god og at den er nyttet fullt ut, men dog, jeg fikk gjort nytte av meg ved å hente flasker og hente brudd så lenge jeg var med. Godt å føle seg nyttig! Dessuten var det godt å se at navn som Georgia Bronzini (verdensmesteren) og Ina Yoko Teutenberg (vinner av poengtrøye og siste etappe) de siste dagene ble en del av gruppetoen.

Før jeg reiste ned var jeg sikker på at jeg kom til å starte første dag for så å reise hjem neste. Beina var vanskelig å ha med å gjør hele NM, og etter legesjekk og aktiv hviledag (med god gjennomkjøring og nedkjøling av bein) reiste jeg til Italia med en innstilling som sa: Nå får det enten briste eller bære. Og heldigvis, denne gang holdt det! Jeg føler meg mentalt sterkere og beina føles for tiden samarbeidsvillige.

Jeg ser frem til mange konkurranser de neste to ukene. Etter søndagens Dwars door Westhoek skal jeg og Tone ut å holde beina i gang med kermis og gateritt før Olympia Preiss og Sparkassen Giro 30.-31. juli. Gleder meg!

Gjesteblogger: broderen!

Johanne Therese har altså overlatt brukernamm og passord slik at eg kan legga ut nokon ord her på bloggen. Me får sjå kor lurt det var…

Hovudet fylles med kjensler medan oppdateringane ramlar inn fra støvellandet i sør. Johanne Therese gjer kanskje sitt livs beste ritt. I dag er det laurdag og ho har nettopp fullført nok ein etappe, den nest sist i årets ritt. Det betyr at når ho legg seg i kveld så er ho seksten bittesmå og koselege kilometer frå å fullføre Giro d´Italia feminine!

Dei av dykk som vil veta meir om kva ho er i ferd med å fullføra kan sjekke ut cyclingnews.com. Det ho har vært gjennom no et nordsjørittet til frokost, nm til kvelds og orker ikkje ein gong sjå på trondheim-oslo. Ho har hatt målgang frå 0 til 2000 moh og kjørt meir enn det remmer og tøyler kan tåle nedover fjellsidene.

Så kva tenker me her heime? Eg trur dei fleste av oss er fylt av respekt for det Johanne Therese er i ferd med å gjera. Ho reiste ned med ein kropp og ei hjerne som eigentlig ropte etter ferie, men klarte på mesterlig vis snu dette, og har gjort jobben sin dag etter dag. Me merka det på oppdateringane dei første dagane fra Italia, «Sese» var tent og klar for dyst.

Nokre av oss kjenner kanskje òg på frykt. Frykt for at noko fælt skal skje, frykt for stupbratte utforkjøringer, hodeløse motorsyklister og ein haug slitne utøvere. Med tanke på kva som skjedde i årets Giro for menn har det vært ei lette kvar gong me har fått melding; «eg er i mål». Verst var det kanskje den dagen då Sese faktisk gjekk i bakken og me ikkje visste kor gale det var. Heldigvis stogga det ikkje jernjenta frå Lyngbakken.

Heilt ærlig, eg kjenner på litt misunning. Eg skulle så gjerne gjort det sjølv. Fullført eit etapperitt av den storleiken. Så utruleg heldig ho er. Ho som får starte kvar dag med ein nokså knirkefri sykkel, medan eg dreg meg inn til jobb på ein cyclocross som ikkje treng bjelle fordi alle høyrer når den kjem uansett. Ho som får sove litt lenger på morgenen, medan eg står opp før bøndene for å rekke arbeid. Ho som får sykla nye etapper kvar dag, medan det einaste som minner om etapper hjå meg er at eg skal gjere akkurat det samme i morgon òg, resten av livet!

Hovudet fylles med kjensler når oppdateringane kjem frå støvellandet i sør; frykt, redsel, glede, respekt og litt misunnelse, men først og fremst er me stolte!

Gratulerer med vel gjennomført ritt Johanne Therese, Sese, Tutta!

Njuten

Fortsatt i Giroen

Jeg har spandert på meg internett og tenker å benytte anledningen til å oppdatere bloggen.

Giroen så langt har gått over all forventning. Taktikken om å ta en dag om gangen har fungert, og jeg har klart meg innenfor tidslimiten hver dag. Det fine med etappeløp er at det er likt for alle og at den dagen du selv er sliten er jo også de andre det.

De første dagene her nede var preget av uhell. Vår ferske Norgesmester Frødis brakk kragebeinet i en velt allerede første etappe. Sara og Tiffany var også i en velt denne dagen, men slapp heldigvis fra det med skrubbsår. Går hardt for seg i varmen på ett kjørelystent felt. Selv gikk jeg på snørra den andre dagen, bokstavelig talt. Skrapa opp det som skrapes kan. Gikk værst ut over høyre kne. Det var skikkelig vondt, og hovent. Kom meg hanglende gjennom etappen og fikk starte 3. dagen. Kneet var vondt de første mila, men gikk seg til etterhvert. I dag har det vært mye bedre og jeg føler meg nesten normal igjen. Ellers kjører de andre jentene bra. Emma nr 5 i går og 4 i dag 🙂

Prøver å ta litt bilder med min eminente telefon når anledningen byr seg. Mye moro man kan knipse fra bilen og på hotellrommet. (Hotellene er bra forresten. Nevnte det i forrige innlegg.. og pastaen har heller ikke uteblitt. Kan det bli bedre?)

Roma

 

I forgrunnen- terreng for meg og Tone
I bakgrunnen- terreng for de andre

 

                                                                  I slosskamp? Nesten..